Denne artikkelen kan også lastes ned som en
.doc fil, klikk her.
Glem biogassen – Spar minst 170 millioner ! Ecopro AS framstiller biogassanlegget sitt som om det ikke
fantes andre og bedre løsninger enn å samle inn
matavfall og slam, fra de 41 kommunene i Helgeland og Nord-Trøndelag.
Og det må de, skal de selge et anlegg som til å begynne
med ”bare” ville koste 60 millioner men som nå helt
sikkert vil koste over 170 millioner. De begrunner denne satsingen
med bl.a. å vise til behov for bedre smittevern, problemet
er at matavfallet allerede utgjør en smittefare mens
det ligger i benkeskapet og i brundunken (14 dager i sommervarmen).
Altså løser ikke anlegget noe smittevernsproblem.
Og så bruker de, de høye byggekostnadene til å forklare
hvorfor de må samle inn matavfall og slam fra så mange
kommuner, de må ha nok råstoff til å få økonomi
ut av investeringene. Det som egentlig skjer er at de forsøker å etablere
et behandlingsmonopol for hele regionen. Derfor bygges også anlegget
med 50% overkapasitet, slik ødelegger de for ethvert
forsøk på å tilby rimeligere og bedre løsninger.
De kan finansiere utbyggingen ved å sende regningen
til de vel 100.000 husstandene som er blitt fortalt at dette
er et miljøprosjekt. Skulle selskapet gå konkurs,
er det innbyggerne som må betale regningen, i motsetning
til om selskapet var privateid. Dette gir Ecopro AS en så urimelig
fordel i forhold til private aktører, at det er rart
at ikke konkurransetilsynet allerede har grepet inn (Ecopro
AS, er eid av 4 interkommunale avfallsselskap og Steinkjer
kommune, altså eid av de 41 kommunene).
Monopoler, enten de er offentlige eller private, har i det
lange løp aldri tjent noe folk. Derfor har vi konkurransetilsynet.
Regnet 1000 % feil !
Ecopro AS har lagt ut mye interessant informasjon på nettsidene
sine, men ikke forteller de alt, og ikke er alt riktig heller.
Visste du for eksempel at under 10 % av inntektene til vanlig
biogassanlegg kommer fra biogassproduksjonen? Det betyr at
det anlegget egentlig tjener penger på, er å behandle
våtorganisk avfall. Biogassproduksjonen er bare et skalkeskjul
for den egentlige grunnen til at de vil drive med dette. Og
siden de kan bli den største aktøren i regionen
er det de som bestemmer prisen.
I sin konsekvensutredning (pkt. 6.4 Grønn Energi) hevder
de at de kan produsere nok biogass til å erstatte dieselforbruket
til 300 drosjer i et helt år, eller tilsvarende 15 millioner
liter diesel. Dette er imponerende, - hadde det bare vært
riktig. Problemet er at det ikke finnes nok materiale i 30.000
tonn våtorganisk avfall til å produsere en slik
drivstoffmengde. Tar vi utgangspunkt i at våtorganisk
avfall inneholder 75 % vann, ser vi at det de prøver å fortelle
oss er at de kan produsere 1 liter diesel av 0,5 kg råstoff.
Dette er ganske enkelt umulig! (I Stockholm finnes det et tilsvarende
anlegg som produserer biogass av samme mengde rent matavfall,
der hevder de at produksjonen tilsvarer 3,4 millioner liter
drivstoff.)
Sannsynligvis er dette bare en liten regnefeil (1,5 millioner
liter er det riktige svaret), problemet er at de med denne
feilen har gitt et helt feil bilde av ”riktigheten” av å bygge
anlegget. Det er 1000 % forskjell mellom 1,5 millioner liter
og 15 millioner liter. Ikke nok med det, 15 millioner liter
tilsvarer dieselforbruket til 3.000 drosjer i et helt år
(70.000 km og 0,75 l/mil), ikke 300 slik de hevder. Folk og
ikke minst politikerne, - som blindet av tillit ikke har oppdaget
dette, er ført bak lyset.
Hvordan kan det ha seg at Ecopro AS, som har jobbet med dette
i årevis, ikke har oppdaget dette og rettet opp feilen?
Er det kompetansesvikt eller kan det være fordi biogassen
og blomsterjorda egentlig ikke er så viktig? Og at i
den grad det er viktig, så er det for å overtale
politikerne med ord de gjerne vil høre?
Vinning opp i spinning?
Er det noe miljøgevinst igjen av dette prosjektet?
Svaret er avhengig av hvordan man regner og hvor ”helhetlig” man
tenker. Ser man utelukkende på hvor mye diesel det går
med til transport, kan prosjektet se riktig bra ut. Dersom
det i snitt trengs 4 lastebiler pr. dag, som kjører
100 km t/r og forbruker 3,75 l diesel pr. mil, vil det gå med
300 l diesel til å produsere en drivstoffmengde tilsvarende
5.000 l diesel. Det vil si at for hver liter brukt til transport
får man 16 tilbake. Sånn sett kan prosjektet se
ut til å være et godt miljøtiltak, men ser
man litt mer helhetlig på det, begynner glansbildet å blekne.
Matavfallet må nemlig samles inn, til dette går
det med minst en halv million liter diesel (ca. halvparten
av all dieselforbruk til renovasjonsselskapene). Nå er
gevinsten redusert til 1:3, og man må begynne å spørre
seg om det virkelig er verd investeringen. Kan vi bruke pengene
våre på en annen måte, og som gir større
miljøgevinst?
Alternativet er 10 ganger bedre!
Dersom man erstattet innsamlingsdrivstoffet med biogass ville
det vært 1 million liter igjen. Fordelt på 100.000
husstander tilsvarer dette 10 liter pr. husstand. Tar man utgangspunkt
i at det faktisk er husstandene som betaler for denne produksjonen(via
renovasjonsavgiften), og at dette utgjør ca. 1.000 kr
i året, vil dette biogass-drivstoffet egentlig koste
100 kr/l. Dersom det var du som disponerte pengene, og målet
var å redusere CO2-utslippet, ville ikke du valgt å kjøpe
vanlig biodiesel isteden? Som koster under 10 kr/l? Slik ville
du bidratt til en miljøgevinst, som var 10 ganger større
enn ved Ecopros opplegg. Merk at selv om pengene ble brukt
på andre ting, ville minst en halv million drivstoff
pr. år kunne vært spart.
ENØK – også mye bedre enn Ecopro-el.
Ved full produksjon vil anlegget produsere strøm for
10 GWh. Dette utgjør ca. 100 KWh pr. husstand, eller
0,5% av det årlige forbruket. Det finnes en rekke billige
enøktiltak som kan spare en husstand for betydelig mer
strøm enn det Ecopro AS noen gang vil produsere. Hvorfor
ikke heller fordele de 170 millionene på husstandene
i form av enøktilskudd? Det ville gitt ca. 1.700 kr
i tilskudd som med fordel kunne vært brukt til for eksempel
varmepumper. Det ville ikke bare spart miljøet, det
ville skapt langt flere (lokale) arbeidsplasser enn ved Ecopros
alternativ.
2 milliarder - De skjulte kostnadene
Prislappen på Ecopros anlegg skjuler den virkelige kostnaden.
Dette skyldes i hovedsak at anlegget forutsetter at matavfallet
samles inn som i dag, det vil si i egen dunk. Men det finnes
et alternativ som Ecopro AS har nektet å utrede, og som
renovasjonsselskapene har motarbeidet i alle år. Hadde
de valg denne løsningen ville husstandene kunne spart
ca. 1.000 kr i året på lavere renovasjonsavgift.
Ganger du dette med antall husstander og antar at anlegget
får bestå i minst 20 år, utgjør dette
en kostnad på 2 milliarder kroner. Ville du med viten
og vilje kjøpt en time share leilighet i Syden til 170.000
kr men som i løpet av 20 år ville kostet deg over
2 millioner?
Feilsortering
Myndighetene har varslet at fra 2009 vil det bli forbudt å deponere
avfall som inneholder mer enn 5% organisk materiale. Ecopro
AS oppgir at 15-26% av matavfallet ender i restavfallet, dette
på tross av utallige informasjonskampanjer gjennom mange år.
Hvordan vil biogassanlegget løse dette problemet? Står
vi eventuelt ovenfor nye investeringer, kanskje til et forbrenningsanlegg?
Og i så fall blir ikke biogassanlegget overflødig?
 Løsningen
Løsningen er en liten kvern som monteres under kjøkkenvasken,
den maler opp alt matavfall og skyller det i avløpet.
Dette er ikke bare en lettvint løsning, det er langt
mer miljøvennlig enn det man først skulle tro.
Avløpsnettet og renseanlegget sørger for at matavfallet
blir kompostert i rekordfart og at næringsstoffene i
matavfallet utnyttes av bakteriene til dels, å rense
avløpsvannet og dels bidra til en langt bedre slamkvalitet.
Tenk, man slipper å lagre det (lukt-, søl- og
smittevernsproblemet er løst!), man slipper å transportere
det (halvering av transportbehovet!), man slipper feilsortering
(feilsortering gir dårligere kvalitet på komposten
pga glass, plast og metall biter, og dyrere renovasjon fordi
tilsølt papir ikke kan gjenvinnes og må sorteres
ut for hånd). Og den er lovlig i alle kommuner med mindre
kommunen finner gyldig grunn til å forby den (når
saken blir tilstrekkelig belyst blir spørsmålet
heller om den bør påbys).
Gode erfaringer for døve ører
Alle kommuner som har prøvd ut dette i noe utstrekning
har bare positive erfaringer å vise til. Slammengden øker
knapt (maks 5%) og renseanleggene har ingen problemer med å håndtere
dette (utslippet holdes innenfor godkjente krav). Utsorteringen
av matavfallet er 98-100%, og folk er langt mer motiverte til å kildesortere
på riktig måte. Men renovasjonsselskapene vil ikke
lytte, de er mer opptatt av å ivareta sine arbeidsplasser
enn å løse miljøproblemer. I sine festtaler
liker de å peke på at de er en vekstbransje, altså har
de egentlig ingen målsetting om at avfallsmengden må ned,
eller at renovasjonen kan gjøres enklere og billigere
for folk flest.
Denne artikkelen begynner å bli lang nok. Kanskje kan
jeg skrive mer en annen dag. Men bare lov meg å ikke
bygge et biogassanlegg i mellomtiden.
Gaute Adler Nilsen
Miljørådgiver
KVÆRNA G.A.Nilsen
PS: Må også nevne at Miljøstyrelsen i Danmark
(tilsvarende norsk Miljøvern Departement) konkluderte
i en omfattende rapport at utsortering av matavfall for kompost-
eller biogassproduksjon hadde ingen miljømessig eller
samfunnsøkonomisk gevinst i forhold til forbrenning.
Når man ikke får det til i et lite og tett befolket
land, hvordan kan skal man få det til i Midt-Norge?
|
