Kompostering – hva er galt med kompostering?
Maten vi spiser kommer i hovedsak fra landbruket, vekstene og
dyrene som ender på våre bord frarøver jorda
for viktige næringsstoffer, dersom de ikke tilbakeføres
vil jorda utarmes. Det er bakgrunnen for at kompostering blir
ansett som den ”riktige” måten å håndtere
matavfallet på. Spørsmålet er om det finnes
bedre måter å oppfylle dette målet på,
og om kompostering, slik det praktiseres i dag, oppfyller intensjonen
bak komposteringskampanjene.
Hjemmekompostering er uten tvil langt mer miljøvennlig
enn å overlate
denne innsatsen til renovasjonsselskapet, - de gjør
det for deg i store komposteringsranker eller i reaktorer (og
du må betale for forurensende transport, kapital- og lønnskostnader).
Problemet er bare det at, dersom komposten ender under prydbusker
eller
på plenen er intensjonen med komposteringen av matavfallet
ikke oppnådd, resultatet er at ressursene i matavfallet ”deponeres” i
ens egen hage istedenfor å tilbakeføres til den
jorda som produserer maten vår. Riktig nok er en hage
også en
del av naturen, men en hage kan og bør gjødsles
med kompost laget av hagens eget avfall, mens matavfallet burde
tilbakeføres landbruket på en eller annen måte.
Det står ikke mye bedre til med komposten produsert av
renovasjonsselskapene, i 2003 ble bare 17 % anvendt på landbruksarealer,
resten gikk til private hager og grøntanlegg. Denne komposten
er av vesentlig dårligere kvalitet enn hjemmekomposten,
da det ofte er forsøplet av glass og plast (Kompost som
inneholder inntil 0,5 % (TS) glass anses som av god kvalitet!).
Selv om man etter hvert fikk levert all kompost til landbruket
slik intensjonen var, vil vi trolig aldri bli helt kvitt feilsorteringen
som forringer kvaliteten på komposten. Tenk deg at en gang
i fremtiden vil dine barnebarn ikke kunne løpe barfotet
på engen, eller i offentlige parkanlegg, bare fordi noen ”miljøbevisste
besteforeldre” har strødd glasskår overalt
der de fant en grønn flekk.
Hva er så løsningen?
Vi bør fortsette å kompostere, men vi bør
holde matavfallet utenom. Det er verdt å merke seg at over
90 % av den ferdige kompostmassen består av hage/park avfall.
Lar man være å samle inn matavfallet slipper man
ikke bare å forsøple komposten, man unngår
også luktproblematikken. Private hageeiere bør i
størst mulig grad oppfordres til å kompostere hageavfallet
sitt selv, og de som ikke ønsker det må innstille
seg på å betale ekstra for å få slikt
hageavfall hentet og behandlet. Det kan ikke være riktig
at de som komposterer eller bor i leiligheter skal subsidiere
de som ikke orker å kompostere.
Men hva med matavfallet?
Husk at målet var å tilbakeføre næringsstoffene
i matavfallet til den jorda som produserer maten vår. Det
er for øvrig det samme målet som myndighetene har
satt for kloakkslammet, - det skal også tilbake til landbruket.
Så det enkleste hadde vært å kaste matavfallet
i klosettet! Det høres kanskje rart ut, men tenk over
det:
- Gratis og hygienisk transport av matavfallet fram til
renseanlegget.
- Rensemekanismene skiller matavfallet og slammet
ut av avløpsvannet.
- Slammet og matavfallet behandles
i samme anlegg (kostnadsbesparende).
- Slammet får bedre
kvalitet, det blir lettere å finne
avsetting.
- Matavfallet bidrar til å binde oppløste
næringssalter
som mange renseanlegg har problemer med å fjerne
(spesielt nitrogen).
- Matavfallet øker energiinnholdet
i slammet, det gir større
biogassproduksjon (mer miljøvennlig og fornybar
energi).
- Matavfallets høye energiinnhold kan også utnyttes
av bakteriene til å destruere en rekke organiske
miljøgifter
på en helt naturlig og svært kostnadseffektiv
måte.
 Dessverre er klosettet egentlig en svært dårlig
løsning, store matbiter kan i verste fall føre
til at avløpet går tett. Dessuten tar ikke klosettet
kotelettbein og det er tungvindt å renne på do hver
gang man skal kaste noen matrester. Amerikanerne fant en praktisk
løsning på dette for over 65 år siden! De
kaller det for ”food waste disposer”, ”garbage
disposer”, ”waste grinder”, ”garburator”,
eller ”the electric pig”, - ja, kjært barn
har mange navn, på norsk er kanskje det beste navnet ”matavfallskvern”,
eller bare ”kverna” (når det er opplagt hva
vi snakker om).
Matavfallskverna monteres i utløpet på kjøkkenvasken,
vannet kan fritt renne igjennom den, selv når den ikke
er i bruk, mens matrester eller kotelettbein, males opp til små partikler
som egner seg utmerket for videre transport i avløpsnettet.
Løsningen er blitt allemannseie i USA, hvor den betraktes
som én av de 3 essensielle kjøkkenredskaper (eller
komfyr og kjøleskap), faktisk er kverner vanligere enn
mikrobølgeovner.
Hva med avløpssystemet?
65 års erfaring og over 50 millioner kverner i daglig
bruk verden over, har vist at oppmalt matavfall fra privathusholdninger
aldri vil kunne skade eller skape ulemper for avløpsnett
eller renseanlegg, til det er matavfallsmengdene for små i
forhold til vannforbruket, til å kunne gi merkbare utslag.
Er en kvernløsning mer miljøvennlig enn
kompostering?
I Surahammar kommune i Sverige, er hjemmekompostering og bruk
av kverner i utgangspunkt likeverdige løsninger, bortsett
fra at kvernbrukerne får en ekstra rabatt på ca 90
norske kroner. Renseanlegget har ikke registrert ulemper som
følge av matavfallet, heller ikke økte driftskostnader,
men matavfallet bidrar til å øke slamkvaliteten
og til å øke produksjonen av biogass, - som brukes
til å produsere strøm og varme, og det er det kvernbrukerne
blir premiert for. Ved komposteringsprosessen går denne
energien tapt som varme. Den mest miljøvennlige (og lønnsomme)
løsningen er derfor å fortsette å kompostere
hageavfallet og installere en kvern for matavfallet.
Er det rett å blande matavfall og slam?
Slam er ofte forurenset av tungmetaller, å blande matavfall
inn i slikt slam er derfor ikke en god idé, - eller er
det det? Selv slam som innholder tungmetaller kan brukes til å produsere
biogass, dessuten kan moderne biogassanlegg rense slammet for
tungmetaller slik at det kan få tilsvarende kvalitet (om
ikke bedre) enn ”vanlig” slam. Innblanding av matavfall
i slikt slam kan bidra til økt biogassproduksjon og dermed
til at det blir langt mer lønnsomt å investere i
slike teknologier. Men den beste og rimeligste strategien vil
alltid være å finne kildene til tungmetallene og
stanse dem (kreve at slike virksomheter renser avløpsvannet
sitt selv).
 Hva kan myndighetene gjøre?
Ved å oppfordre husholdningene til å ta i bruk matavfallskverner
vil miljømyndighetene signalisere at de virkelig har til
hensikt å tilbakeføre slammet til landbruket og
at de vil treffe alle nødvendige tiltak for å sikre
kvaliteten av denne verdifulle ressurs.
 Meld
deg på vårt nyhetsbrev! - Klikk her!
|
