| Dette er kanskje lettere å forklare ved å se på noen
                konkrete tilfeller. Eksemplene jeg har valgt er ikke representative
                for alle kommuner i Norge, men illustrerer likevel hvorfor de
                totale avløpskostnadene ikke påvirkes i særlig
                grad, selv med en utstrakt bruk av kverner som jo er vårt mål.
 Sandnes kommune har lagt ut på nettet mye relevant informasjon
                om grunnlaget for kommunens beregning av avløpsgebyret,
                her er linken; avløpskostnader
                Sandnes kommune Kommunens avløpskostnader i 2001 Totale utgifter til avløp i 2001 var kr. 48 mill., som
                fordeles slik: 
                29 % driftsutgifter 34 % investeringer (renter og avdrag)
 5 % administrasjon
 32 % avløpsrensing hos IVAR
 Andre viktige forhold: 
                18.000 husstander er tilknyttet kommunens avløpsnett. 1.185 virksomheter inkl. gårdsbruk er tilknyttet kommunens
                          avløpsnett.
 2.200 husstander og gårdsbruk, hovedsakelig i sørøstlige
                          deler av kommunen, har eget avløpsnett med septiktank
                          og spredegrøft, hvorav 1.210 er knyttet til kommunens
                      tømmeordning.
 Kostnadsberegning Først må det presiseres at der løsningen
                er innført har man ikke registrert ulemper eller merkostnader
                som kan tilskrives bruken av kverner. Men det kan likevel være
                nyttig å anta at løsningen i det minste vil påføre
                merkostnader som følge av økte slammengder. Dersom
                man forutsetter at slambehandlings- og transportkostnadene utgjør
                35
                % av de totale rensekostnadene og at slammengden øker
                med 5 % ( tilsvarende det teoretiske
                beregningsgrunnlaget ), vil de totale avløpskostnadene
                for Sandnes kommune kun øke med 0,56 % (35 % av 5 % av
                32 %).
 Selv med et svært urealistisk anslag der slammengden øker
                  med 20 %, vil økningen av de totale avløpskostnadene
                  bare øke med 2,24 %
 (35 % av 20 % av 32 %).
 
 I praksis vil andre faktorer ha langt større betydning
                  for kostnads-nivået enn bruken av matavfallskverner.
                  Ta f.eks. rentenivået, uforutsette driftsutgifter som
                  følge
                  av flom eller skader på pumper mm, dette er kostnader
                som kan variere kraftig fra år til år.
 Et annet eksempel verdt å nevne er fra det
                nye                renseanlegget
                i Levanger kommune: Ifølge budsjettet presentert på nettsidene vil
                27,5 % av de totale driftskostnadene gå til behandling
                og transport av slam (Dette er et spesielt anlegg som ble valgt
                bl.a. fordi det produserer betydelig mindre slam enn tradisjonelle
                renseanlegg.). Når man legger til kapitalkostnadene (renter
                og avdrag) reduseres kostnadene til behandling og transport av
                slam til
                11,5 % av de totale avløpsrensekostnadene. Dermed vil
                en økning i slammengden på 5 % øke de totale
                kostnadene med mindre enn 0,6 %, og skulle slammengden øke
                med 20 %, ville kostnadene øke med bare 2,3 %. Merk at i motsetning til eksemplet fra Sandnes inkluderer ikke
                eksemplet fra Levanger driftsutgiftene, kapitalkostnadene eller
                administrasjonskostnadene knyttet til avløpsnettet. Et annet viktig moment som beregningene ovenfor ikke tar hensyn
                til, er at det ikke nødvendigvis er slik at en gitt økning
                i slammengden gir seg utslag i tilsvarende økning i behandlingskostnadene.
                Da behandlingsanlegget ofte er overdimensjonert vil det ikke
                være behov for kostbare utvidelser, dessuten brytes matavfallet
                  raskere ned enn slammet den er beregnet for.
                I tillegg
                må vi ikke glemme at slammet vil få en bedre kvalitet
                noe som kan mer enn kompensere for merkostnadene da det forenkler
                avsettingen. Tilsvarende, der det produseres biogass av slammet
                vil merkostnadene kunne kompenseres av økt gassproduksjon. Konklusjon Skremselsbildet om høyere avløpskostnader er ikke
                mer enn det, - et skremselsbilde. Det må legges til at
                selv med de mest ambisiøse innføringsplaner vil
                det ta tid å montere kvernene. I små kommuner kan
                dette gjøres i løpet av 1-2 år, mens i storbyene
                opp mot 10-12 år, dette gir kommunene rikelig med tid til å oppdage
                hvorvidt kverner utgjør noen ulempe, og hvis så er
                tilfelle, foreta de nødvendige utbedringer. Anbefaling Kommunepolitikerne bør pålegge administrasjonen å utarbeide
                en innføringsplan for matavfallskverner som er tilpasset
                lokale forhold og at eventuelle utbedringer på avløpsnettet
                og på renseanlegget gjennomføres parallelt med innføringen. Relaterte spørsmål: (kommer snart)
 Vil ikke kjemikalieforbruket øke?Vil ikke luftingsbehovet øke?
 Vil renseanlegget måtte bygges ut?
 Vil ikke utslippene øke?
  Meld
                deg på vårt nyhetsbrev! - Klikk her!
 
 |