Ved sammenlikning av ulike kildesorteringsløsninger;
-
er det riktig å medregne kostnadene til innkjøp
og montering av kverner?
Svaret på spørsmålet kan synes opplagt,
- Ja, selvfølgelig.
Men er det virkelig det? Herunder vil jeg drøfte ulike
aspekter som tilsier at svaret egentlig bør være
nei. Dersom det er riktig, vil deler av det norske fagmiljøet
som hittil har vært negative til en kvernbasert utsorteringsløsning
for matavfall miste et av deres viktigste argument mot løsningen.
Hva har kvernen med kildesortering å gjøre?
 Ved
første øyenkast er matavfallskvernen opplagt
et interessant utsorterings-alternativ for matavfallet, - det
er et kjøkkenredskap som maler opp matavfallet og putter
det i avløpet. Men det har ikke løst problemet,
det har bare flyttet på det. Flyttet det til avløpet.
Og det er her problemstillingen oppstår, det finnes da
andre måter å flytte matavfallet til avløpet
på, og de koster ingen ting. Allerede i dag havner mye
av matavfallet i avløpet via sluken i kjøkkenvasken,
mesteparten i form av supperester og sauser, men også mindre
matbiter fra skyllingen av tallerkenene og kasserollene. Supper
og andre bløte matrester blir stadig vekk skylt ned
i vannklosettet, også det koster ingen ting. Strengt
tatt trenger man ingen kvern for å flytte matavfallet
til avløpet, man kan bruke klosettet såfremt bitene
ikke er for store. Man kan også bruke vanlige kjøkkenredskaper
for å finhakke matrestene før de skylles ned i
kjøkkenvasken eller klosettet. Når kvernen egentlig
er overflødig, er det da riktig å medregne kostnadene
til innkjøp og montering når man sammenlikner
ulike kildesorteringsalternativer?
Kvernen er bare et alternativ til de andre metodene. Dens
fordel er at den gjør det lettvindt og trygt å overføre
matavfallet til avløpet, og det er egentlig det man
betaler for. Er det riktig å inkludere kostnaden for å få det
bekvemt, når alternativene settes opp mot hverandre?
Alternativer som bekvemmelighetsmessig er langt dårligere
og som det heller ikke er gjort forsøk på å kostnadsberegne
prisen på brukervennligheten?
En kvernløsning er egentlig en avløpsløsning
 Når vi snakker om en kvernbasert utsorteringsløsning
er det egentlig ikke kvernen som er det essensielle men avløpet.
Uten et fungerende avløp er kvernen verdiløs.
Kvernen er som nevnt ovenfor først og fremst et apparat
som gjør det enkelt og bekvemt å overføre
matavfallet til avløpet, men den er også garantisten
for at matavfallet er tilstrekkelig oppmalt til at det ikke
kan skape problemer for avløpet. Sånn sett er
kvernen egentlig et avløpsredskap og burde dermed betraktes
som en del av avløpet og ikke som en del av renovasjonstilbudet
(Nok en grunn til at kvernkostnadene ikke hører hjemme
i et avfallsregnskap). Men fordi kvernen egentlig ikke er mer
enn ”et kjekt tilleggsutstyr” og strengt tatt unødvendig
for å kunne overføre matavfallet til avløpet,
blir det også her tvilsomt å legge kvernkostnadene
til avløpskostnadene.
Men tilbake til poenget, en kvernløsning er egentlig
en avløpsløsning, og fordi avløpet allerede
ligger der, - og vil måtte være der uansett hvordan
vi velger å kildesortere, blir det misvisende å inkludere
kvernkostnadene (les avløpskostnadene) i sammenstillinger
mellom alternative kildesorteringsløsninger (alle er
jo tilknyttet en avløpsordning). Det som kunne vært
interessant i slike sammenstillinger og ikke minst ut fra et
helhetlig perspektiv, er å inkludere merkostnadene kvernen
påfører avløpssystemet. Problemet er bare
det at det er nesten umulig å forutsi hvor mye kostnadene
vil øke, - eller minke. Erfaringene viser at kverner
har minimal virkning på driften av renseanleggene og
følgelig på kostnadene, med unntak av der det
produseres biogass av slammet, - med tilførselen av
matavfall øker biogassproduksjonen, noe som bidrar til
en betydelig reduksjon av avløpskostnadene.
En suppemaskin
Kvernen kan også betraktes som en suppemaskin, den lager
suppe av matrestene og tømmer det automatisk i avløpet
(istedenfor å ha nok et apparat på kjøkkenbenken,
f.eks. food-processor). Ingen finner det vel naturlig å inkludere
kostnadene til et ”kjekt å ha” kjøkkenredskap
i et avfallsregnskap?
Apropos; Det er lov å tømme supper i vasken,
og det vil alltid være lov, derfor er det urimelig å innføre
forbud mot suppemaskiner (og matavfallskverner). Les også;
Noen kommuner forbyr "suppemaskiner"
Hva koster egentlig en kvern?
Det finnes mange ulike kverntyper på markedet, mange
av ”dem” er gratis som nevnt ovenfor. Noen er billige
men støyete andre støysvake men dyre, noen har
en enkel design mens andre er en premie verdt, spørsmålet
er hvilke av dem skal man bruke i en kostnadsvurdering? Den
billigste, den ”gunstigste” eller den dyreste?
Alle kvernene gjør jo den samme jobben, forskjellen
mellom dem er hva man kan kalle ”smak og behag” noe
som vanligvis er den enkelte forbruker som forholder seg til,
og som alene må få lov til å avgjøre
hvorvidt prisen står i forhold til hva som ønskes
av et slikt produkt.
Det kunne kanskje vært fristende å ta utgangspunkt
i den billigste kvernen på markedet og betrakte merkostnaden
til å anskaffe seg de dyrere modellene som en privat
investering i egen luksus. Men det bringer oss tilbake til
utgangspunktet; kvernen er egentlig ikke nødvendig for å kunne
overføre matavfallet til avløpet.
Kvernen - for bekvemmelighets skyld
 Konklusjonen er derfor at enhver investering til anskaffelse
av en matavfallskvern, selv den billigste, er en investering
i privat luksus eller personlig bekvemmelighet. Når folk
bruker penger på en kvern, nye gardiner eller en sydentur,
investerer de i egen velvære, det dreier seg ikke om ”kjøp
av avfallsløsning”, ”opp-pussing” eller ”studiereise”,
selv om man gjerne kaller det for det.
 Meld
deg på vårt nyhetsbrev! - Klikk her!
|
