En artikkel i Lofotposten den 22. juli
                      2003 satte igang et skred av tilsvarende artikler i andre
                      aviser over hele landet, og debatten har vel ikke gitt
                  seg ennå?
                  Les artikkelen "Hygienisk
                        tilbakeskritt" før du leser videre.
                  Har Trygve Eklund rett eller overdriver
                      han? En ting er sikkert, mange er sterkt uenige med
                      han. 
                  Jeg for min del er glad for at noen med solide
                    fagkunnskaper endelig tar opp problemstillingen og kommer
                    med innspill som renovatørene burde ha tatt hensyn
                    til for lenge siden, - når de planla dagens kildesorteringsløsning. 
                  Selv om matavfallet ble til verdens flotteste
                    kompost, selv om produksjonen var økonomisk og miljømessig
                    lønnsomt (noe det ikke er), må vi ta med i regnskapet
                    om risikoen med tiltaket er verdt det. Eklund peker på smittefaren
                    vi mennesker utsettes for når vi velger å lagre
                    matavfallet i avfallsdunker. Kritikerne hevder at problemet
                    er minimal, i det ligger det også en innrømmelse
                    at det er faktisk noen som kan bli syke av avfallet. Jeg
                    spør meg om de mangler sympati for de som er allergiske
                    mot soppsporer, eller har nedsatt immunforsvar og dermed
                    har lettere for å bli syk av f.eks. luftborne bakterier
                    fra matavfallet? Er deres lidelser verdiløse? Har
                    noen rett til å gamble med deres helse? Eller er den
                    mulige miljøgevinsten overordnet vår helse?
                    Finnes det noen grunn til å ikke anvende føre-var-prinsippet
                    når vi snakker om matavfall? Har de ikke lært
                    noen ting av kugalskapen?
                  Det er et paradoks at myndighetene stiller
                    svært strenge hygieniske krav til den ferdige komposten,
                    mens smittefaren til råstoffet, - matavfallet, bagatelliseres!
                    Og smittekilden ligger spredt overalt der folk bor, og får
                    være i fred i minst 1 uke før noen kommer å henter
                    det! Høres det sprøtt ut? Men slik er kildesorteringen
                    i Norge!
                  
                    
                      | 
                          Kan vi stole på kvaliteten til komposten?
 Et typisk komposteringsanlegg mottar matavfall fra tusener av husstander
          hver uke, og er avhengig av at hver enkelt husstand sorterer riktig
          for å kunne levere kompost av top kvalitet. Hva skjer om noen
          med vilje eller ved et uhell putter noe som ikke hører hjemme
          i matavfallsdunken? Jo, tonnevis av kompost kan bli ubrukelig.
 Det er åpenbart at å kvalitetssikre
                            innholdet av hver enkelt dunk er en umulig oppgave,
                            hvordan kan da vi vite at komposten er trygg å bruke? Er det rart bøndene er skeptiske til å benytte
                            seg av kompost? | 
                  
                  I tillegg til smittefaren kommer faren for
                    spredning av parasitter og skadedyr. Folk reiser stadig mer,
                    vi får nye matvaner og vi importerer stadig mere mat
                    fra utlandet. Med maten kan det også følge med
                    parasitter som norske vekster og fauna ikke har noe forsvar
                    imot. Tenk f.eks, at en fremmed billeart rømmer fra
                    avfallsdunken eller komposteringsanlegget, og angriper kornavlinger
                    eller granskogen. Kanskje høres det usannsynlig ut,
                    - la oss håpe det, men husker du "miner"-flueinvasjonen
                    fra i fjor sommer? Den bittelille fluen som truet hele drivhusnæringen?
                    Er komposten virkelig så verdifull?
                  Alternativet
                  Det beste alternativet idag er uten tvil matavfallskvernen,
                    man blir kvitt smittekilden med en gang. Og matavfallet transporteres
                    gratis og hygienisk fram til renseanlegget, - et anlegg som
                    i utgangspunkt er bygd for å ta imot potensielt smittsomt
                    organisk avfall.
                  Økonomisk og miljømessig er
                    det godt dokumentert at løsningen gir lavere renovasjonskostnader
                    og mindre miljøbelastninger en alle andre kjente avfallshåndteringsløsninger.
                    Bardu kommune er den første kommune i Norge som satser
                    på 100% utsortering av matavfallet med kverner, der
                    betaler man bare 1 230 kr i året for renovasjonen og
                    man får kvernen gratis av kommunen. Og ingen klager
                    på renovasjonen!
                  Bedre slam
                  Mange tror at ressursene som matavfallet representerer
                    går tapt dersom man sender det i avløpet, men
                    dette er feil. Faktisk bidrar matavfallet til at en større
                    andel av de oppløste næringssaltene i avløpsvannet
                    bindes til slammet. Resultatet er et slam med høyere
                    gjødselverdi og som dermed blir lettere å avsette
                    (selv om mengden kan øke med inntil 10%). At noen
                    renseanlegg produserer slam med for høye tungmetallverdier
                    kan ikke være noen unnskyldning til å fraråde
                    bruken av kvern. I slike tilfeller må forurensningskildene
                    identifiseres og stanses, et eventuelt forbud mot kverner
                    kan bare bety at dette arbeidet ikke er prioritert, og det
                    er en holdning verken myndighetene eller befolkningen kan
                    akseptere.
                  Forbud?
                  Men når alt kommer til alt, så er
                    kanskje den viktigste årsaken til at kverner er best,
                    rett og slett at brukerne foretrekker en kvernløsning
                    framfor alle andre alternativer. Kvernen brukes allerede
                    i over 50 millioner husstander verden over, folk kjøper
                    den ikke fordi den er miljøvennlig løsning
                    for matavfallet, folk kjøper den fordi de vil slippe
                    lukta, fluene og kakerlakkene, de vil slippe å gå ut
                    med søpla så ofte og de vil ha det lettvint.
                    Hva er galt med det? Er det ikke derfor de fleste av oss
                    har eller ønsker oss en oppvaskmaskin? Ville du akseptere
                    at kommunen din forbød deg å installere en oppvaskmaskin?
                    Nei, selvsagt ikke, men det finnes kommuner som forbyr sine
                    innbyggere å bruke kvern, til tross for at ingen ulemper
                    kan dokumenteres og at avløpet egentlig eies av deg
                    sammen med resten av kommunens innbyggere! I slike kommuner
                    er det åpenbart at folk er ført bak lyset eller
                    at beslutningstakerne rett og slett ikke visste hva de gjorde.
                    Dersom du bor i en slik kommune vil jeg oppfordre deg til å ta
                    kontakt med lokalpolitikerne og be dem sette saken på dagsorden.
                  Økt gjenvinning
                  En annen fordel med en kvernløsning
                    er at restavfallet ikke lenger blir skitnet til av matavfall,
                    dette forenkler materialgjenvinningen og bidrar til å gjøre
                    den mer lønnsomt. Den brennbare fraksjonen vil også kunne
                    brukes til produksjon av pellets, og fordi pellets bare brennes
                    når det er behov for varmen, vil energien kunne utnyttes
                    mye bedre enn om restavfallet ender opp i et søppelforbrenningsanlegg.
                  Forbrenning
                  Forbrenning av matavfall er ingen god løsning
                    fordi smittefaren fortsatt er tilstede og fordi avfallet
                    må hentes ukentlig, i motsetting til om matavfallet
                    ble kvernet og sendt i avløpet, da kunne restavfallet
                    hentes hver 14 dag eller til og med bare 1 gang i måneden.
                  
                      Lenker til relaterte avisartikkler:
                  
                  Ufarlig å kildesortere Norsk
                    renholdsverks-forening (NRF)
                    Feilslått
                      kildesortering,
                      Folk blir ført bak lyset, Trønderavisa 08.08.03
                      Her
                er løsningen på «bakteriebombene»,
                Bladet Tromsø 29.07.03
                Avfallet
           er ikke farlig, Fædrelandsvennen 29.07.03
            Smittefarlig
            matavfall, Trønderavisa 29.07.03
            Advarer
            mot bakterie-bombe, Fædrelandsvennen 29.07.03
            Kjøkkenkverna
            får det glatte lag, NRK Vestfold 28.07.03
            Kildesorteringen
            er smittefarlig i varmen, Stavanger Aftenblad 26.07.03
            Smittevernlegen
            etterlyser undersøkelse, Stavanger Aftenblad 26.07.03
            Søppelet "lever" i
            varmen, Nordlys 25.07.03
            Farlig
            søplesuppe?, NRK Vestfold 25.07.03
            Institutt
            vil avvikle søppelsortering, P4 Radio Hele Norge 25.07.03
            Kildesortering
            gir "bakteriesupper", Aftenposten 25.07.03
            Verdens
            kvalmeste jobb, Dagbladet 25.07.03
            Farlig
            kildesortering, NRK 25.07.03
            Slår
            alarm om matavfall, Orio presseklipp 24.01.2003