- bakgrunn NRK reportasje 08.10.03
Er det ikke underlig at hver gang noen hevder det finnes ulemper
med matavfallskverner, så kommer kritikken fra folk som
aldri har brukt en slik kvern? - og som åpenbart heller
ikke satt seg inn hva som finnes av forskning og erfaringer
om kverner.
Ingen fettavleiringer
Man har faktisk over 60 års erfaring med kvernbruk,
og hver dag er over 50 millioner av dem i bruk. Aldri har ulempene
som nevnes blitt dokumentert ! Man har f.eks. filmet avløpsnettet
før og etter kverninstallasjon og ikke funnet tegn til
unormale avleiringer, og i områder der fettavleiringer
før var vanlig har man registrert en betydelig reduksjon
av slike avleiringer. Ofte er problemet helt borte etter innføring
av kverner. Hvorfor?
Det er i hovedsak 4 faktorer som bidrar til dette;
Fett blir pisket opp i kvernen sammen med kalt vann, det fører
til at fettet stivner momentant og spyles ut i avløpet
som små partikler. Disse partiklene har mistet evnen
til å feste seg til avløpsrørene og bidrar
derfor ikke til fettavleiringer.
Fett kan også males opp sammen med matavfall, i så fall
vil matpartiklene kunne bli "påsmurt" et lag
med fett. Heller ikke dette fettet vil kunne bidra til å bygge
opp fettavleiringer.
Når fettfrie matpartikler spyles ned i avløpet
vil de kunne "skrubbe" av eventuelle fettavleiringer.
Næringsstoffene i matavfallet bidrar til dannelsen av
et tynt lag med bakterier på innersiden av avløpsrørene,
men til forskjell fra bakterielaget i vanlig avløp er
dette bakterielaget langt mer aktiv, det betyr at fett brytes
raskere ned og at fettavleiringer dermed ikke kan dannes så lett.
Når er avløpsforholdene for dårlig for å ta
imot kvernet matavfall?
Den enkleste måten å svare spørsmålet
på er ved å stille et nytt spørsmål;
Tåler avløpsnettet at man spyler kaffegrut ned
i vasken? Kaffegrut er faktisk verre for avløpsnettet
enn matavfall fordi det er svært tungt nedbrytbart.
Når bør kverner ikke installeres?
I utgangspunkt skal alle renseanlegg ha ledig rensekapasitet,
dette for å kunne møte et eventuelt befolkningsvekst
og for å klare å ta imot støtbelastninger
ved f.eks. store nedbørsmengder. Normalt har renseanleggene
20-30% hydraulisk (vannmengde) overkapasitet. Bruken av kverner
påvirker vannforbruket i svært liten grad, og fordi
mesteparten av matavfallet kommer til renseanlegget som partikler
er det enkelt og billig å rense dem ut av avløpsvannet.
Matavfallet har vist seg å påvirke i svært
liten grad noen av renseprosessene ved renseanleggene, faktisk
finnes det ingen dokumentasjon for at matavfallskverner har
påført noen renseanlegg økte driftskostnader.
Kverner bør alltid kunne installeres av den enkle grunn
at belastningen den utgjør for renseanlegget er så liten
at om det er slik at renseanlegget ikke klarer å imøtekomme
rensekravene som følge av kvernbruken, så er renseanlegget
så underdimensjonert at den må oppgraderes uansett.
Forbud?
For at et eventuelt forbud mot kverner ikke skal kunne oppfattes
som et konkurransevridende tiltak ( til fordel for kommunens
kildessorteringsløsning ) må den også følges
opp av et forbud mot etablering av nye virksomheter og et generelt
byggestopp i kommunen til avløpsforholdene er utbedret.
Man må heller ikke glemme at avløpsnettet og
renseanlegget eies i felleskap av kommunens innbyggere, det
er de som betaler avløpsgebyret, derfor er det egentlig
de som bestemmer hva avløpsnettet skal brukes til, ikke
teknisk etat eller andre driftsansvarlige. Dersom et flertall
av husstandene i kommunen ønsker en kvernløsning,
hvordan og hvorfor skal man forby kvernen?
Kunnskap
Der kverner er innført som en hovedutsorteringsløsning
for matavfall, har man uten unntak sett at renovasjonskostnadene
er kraftig redusert, avløpskostnadene ikke økt,
hygiene og luktproblemene løst, kildesorteringen gjort
enklere og sist men ikke minst folk er meget tilfreds med ordningen.
Når skal teknisk etat og driftsansvarlige i Skien kommune
innse at det er deres plikt å sette seg bedre inn i saker
de omtaler? De er tross alt kommunens fremste fagpersoner og
innbyggerne må kunne stole på at de vet hva de
snakker om og at de løsninger de anbefaler ikke påfører
oss unødige kostnader.
Gaute Adler Nilsen
Cand. Scient. Organisk kjemi
Miljørådgiver
 Meld
deg på vårt nyhetsbrev! - Klikk her!
|
