Dette er nok et tilsvar til administrasjonen i Skien.
- Artikkelen kom på trykk i som leserinnlegg i TA 05.03-05.
I debatten om matavfallskverner er skeptikernes kanskje sterkeste
argument, at de vil føre til økt forurensning
fordi renseanleggene ikke er bygd for den slags belastning,
og at dårlige og til dels underdimensjonerte avløp
vil føre til økte utslipp. Dette gjenspeiles
også i Skiens første forsøk på å utrede
saken, de bestilte en rapport som utelukkende ser på hva
det vil koste å oppgradere renseanleggene med et biologisk
rensetrinn, og konkluderte med at kverner vil koste 55
millioner kroner !
De utelot totalt å se på hvilke besparelser løsningen
kunne medføre. Og de spurte ikke engang innbyggerne
om de kunne tenkt seg å betale 100 kr mer i avløpsgebyr
for å kunne bruke kvernen med god samvittighet.
Dette er ikke en utredning, det er administrasjonens forsøk
på å stagge en utvikling de selv ikke har bestemt,
og de bruker innbyggernes penger til å framskaffe seg ”bevisene” på at
det er de som har rett (som vanlig?).
Hvorfor MÅ vi ha et biologisk rensetrinn?
Er det noen som har spurt seg om det virkelig er nødvendig å oppgradere
renseanleggene? Vel, jeg har det! Og trøst deg med det;
- du trenger ingen doktorgrad for å lese videre. La oss
begynne med å se nærmere på betydningen av
den minste av utslippsøkningene ved innføring
av kverner, nemlig overløp.
Overløp er et fenomen som oppstår i forbindelse
med store nedbørsmengder eller rask snøsmelting.
Da klarer ikke avløpsledningene å ta unna alt
vannet og noe av det, renner over til nærmeste bekk eller
sjø. Ved bruk av kverner vil denne forurensningen kunne øke
noe, men i hovedsak når overløpet skjer i samme
tidsrom som folk flest bruker kvernen. Altså vil de fleste
overløpstilfellene ikke forurense mer enn vanlig.
Det er egentlig uheldig å kalle matavfall for forurensning,
da det i hovedsak består av det samme som det vi finner
i løvverk eller gress, - begge delene lar vi bare
ligge der uten at noen tenker ”forurensning!”.
Vi komposterer ikke forurensning, gjør vi vel?
Men tilbake til overløp; innholdet av organisk materiale
i avløpsvannet kan være et problem for sårbare
resipienter (små bekker og dammer) da nedbrytningsprosessen
vil kunne bruke opp mesteparten av oksygenet i vannet og i
verste fall drepe fisk og andre organismer. Det vil vi selvsagt
ikke ha noe av. Men det er bare det at overløp nesten
alltid skjer samtidig med at det regner mye eller at snøsmeltingen
er veldig kraftig, begge deler tilfører resipienten
rikelig med oksygen, - mange ganger mer enn det som trengs
for å bryte ned bidraget fra avløpet. Ulempen
er derfor minimal, og det bekreftes bl.a. av hvor lavt prioritert
mange av disse utslippene egentlig er, når det kommer
til å bevilge de pengene som trengs for å utbedre
forholdene. Men det er likevel viktig å få utbedret
disse forholdene, spesielt av smittevernshensyn.
Så var det renseanlegget
Da Skien i sin tid bestemte seg for å bygge renseanlegg,
ble valget et kjemisk renseanlegg uten et biologisk rensetrinn.
Hvorfor? Fordi man allerede den gang visste at utslippet av
organisk materiale hadde mindre betydning for miljøet
i fjorden. Hadde Skien ikke hatt noen renseanlegg ville de
naturlige bidragene likevel vært betydelig større.
Men på tross av det ser administrasjonen ingen problemer
med å bruke 55 millioner kroner på et tiltak som
kanskje ikke har mer miljøeffekt enn keiserens nye klær.
En langt mer konstruktiv måte å tilnærme
seg denne problemstillingen på er, å igangsette
en langtidsundersøkelse av miljøet i fjorden
og skjærgården. Dette kunne vært et prosjekt
for Høyskolen i Telemark, HiT, som har høy
kompetanse på miljørettede fag og der undersøkelsen
kunne inngått som en del av den øvrige undervisningen.
Det kunne også vært en idé at de lagde
et miljøregnskap på den totale effekten av innføringen
av en kvernbasert utsorteringsløsning.
Vi har ingen tid å miste
Jeg har laget et enkelt regnskap over hva Skien vil spare
på å innføre kverner, den korte versjonen
er 280 millioner over en 20 års periode (55 millioner
mer dersom vi slipper å bygge ut renseanleggene). Men
legger vi til merkostnadene som en optisk sorteringsløsning
vil medføre (200-300 kr pr husstand) snakker vi om ytterligere
110 – 160 millioner. Altså vil en kvernløsning
være 390 – 450 millioner kroner billigere enn en
optisk sortering. Og dette er bare et meget forsiktig anslag.
Hver dag vi utsetter innføringen av en kvernløsning
taper Skiens innbyggere 40 000 kr. Innfører vi optisk
sortering vil dette tapet kunne øke til 60 000 kr pr.
dag!
Forslag til løsning
Behold dagens løsning inntil kverner er innført
i hele kommunen. For å gjennomføre dette på en
forsvarlig måte må kommunen styre innføringen,
slik at man for eksempel kan prioritere innføringen
i områder med god kloakkering i påvente av at nødvendige
oppgraderinger ferdigstilles i andre. Det betyr også at
henting av matavfall kan opphøre områdevis, det
gir størst besparelsespotensial. Og skulle det bli nødvendig
med oppgraderinger på renseanleggene vil kommunen kunne
justere innføringsraten deretter og unngå utslippsøkninger.
Den beste måten å sørge for at kommunen
virkelig kan styre denne prosessen er gjennom å tilby
abonnentene i de utvalgte områdene (eller etter søknad),
et monteringstilskudd og rabatt på renovasjonen (bare
dersom du bor i det utvalgte området). Et eksempel; Man
gir et monteringstilskudd på 2000 kr, denne finansieres
ved å øke avløps- eller renovasjonsgebyret
med 400 kr i 5 år, og man gir en rabatt på renovasjonen
på 600 kr pr år. For abonnenten vil det oppleves
som en gavepakke på 2000 kr pluss en rabatt på 200
kr pr år for å slippe matavfallet. Og etter 5 år øker
rabatten til 600 kr!
En slik strategi gjør det lite sannsynlig at veldig
mange i områder med dårlig kloakkering vil velge å installere
kvern. Altså trenger ikke kommunen å innføre
noe forbud mot kverner eller på andre måter forsøke å begrense
bruken av kverner. Tilskuddet og rabatten er det eneste reguleringsverktøyet
kommunen trenger.
En slik ordning koster ikke kommunen noe, innbyggerne er vinnerne,
problemet med avfall er vesentlig redusert og miljømessig
er vi alle vinnere.
Gaute Adler Nilsen
Miljørådgiver
les også;
- Sparer 280 millioner !
 Meld
deg på vårt nyhetsbrev! - Klikk her!
|
