Gjennom nytenkning og utvikling
skaper vi bærekraftige løsninger.
Norsk
English
Español
Portugés

Bør kommunen kjøpe kverner?


Mange kommuner vurderer å kjøpe matavfallskverner til husholdningene som del av sin avfallshåndteringsstrategi slik Bardu kommune gjorde for noen år siden. Men er det så lurt egentlig?

Det er i hovedsak tre fordeler med en slik ordning; den første er at kommunen kan oppnå en betydelig kvantumsrabatt, den andre er at kommunen kan stille spesielt strenge krav til kvalitet, holdbarhet, garantier og service på produktet enn om kverner av alle prisklasser og kvalitet ble solgt ”over disk”. Den tredje er at husholdningene vil kunne få kvernen ”gratis” (i realiteten vil den betales over renovasjons- eller avløpsgebyret).

Dersom kommunen foretar det ”riktige” valget (en kvern av god kvalitet og gunstig pris), er det utvilsomt et meget godt initiativ fra kommunens side, men det er noen skjær i sjøen. Hva om valget faller på feil kvern? Sannsynligvis vil ikke dette oppdages før mange år etterpå, da kan både leverandøren og produsenten være avviklet.

Et annet moment er at selv om kvernene er billige i første omgang, kan nye kverner for de som etter hvert må skifte kvern eller bygger nytt, bli dyrere fordi kommunen har uforvarende skapt noe som likner et monopol eller gitt en urimelig stor markedsandel til én aktør, noe som skader konkurransen. Da vil det være forbrukerne som blir taperne. I et slikt perspektiv kan man stille spørsmålstegn ved om forbrukerrådet eller for den saks skyld konkurransetilsynet, ville godta at kommunen gjorde et slikt innkjøp.

Riktignok er det ikke uvanlig at kommunen gjør store innkjøp på vegne av innbyggerne, innkjøp av søppeldunker kan være et eksempel, men søppeldunker er ikke en vare som normalt er å finne i jernvareforretningene eller andre utsalgssteder, dessuten bør de være mest mulig like både av praktiske grunner og av prinsipielle grunner (alle betaler lik renovasjon). Et annet eksempel er vannmålere, der kommunen påbyr bruken av vannmålere er det ikke uvanlig at de anskaffer et stort antall målere, men da med hensikt å leie målerne til husstandene. De som foretrekker å kjøpe sin egen eller finner et bedre tilbud enn kommunens, kan fritt montere disse. Men vannmålere er heller ikke en vanlig handelsvare som det finnes mange typer og kvaliteter av (for eksempel; fra enkle men støyete målere til lydløse digitale målere i rustfritt stål). Matavfallskverner derimot, finnes i mange varianter, fra billige men støyete og svake til luksusmodeller som er nesten helt stille men som koster deretter. Bør det ikke være med kverner som det er med biler, kjøleskap, komfyrer og alle andre varer, at det er kunden som bestemmer hva som er et rimelig kjøp? Ut ifra sine egne kvalitetskrav og lommebok?

Hva er så alternativet?

Jeg mener man på lang vei vil klare å oppnå de samme fordelene man ser for seg ved et større kommunalt innkjøp ved i stedet å tilby følgende:

  1. Tilskudd til kjøp og montering av kvern (1000 – 1500 kr). Mange kommuner gir tilskudd til de som vil satse på hjemmekompostering, det kan være et bestemt beløp, gratis eller kraftig subsidiert varmkomposteringsbinge, gratis strø og gratis kurs. Tilskuddet finansieres over renovasjonsavgiften eller avløpsgebyret, ved valgt av riktig nedbetalingstid trenger ikke økningen å bli større en 200 kr pr. år.
  2. Kommunen tilbyr lik rabatt for bruk av kvern som ved hjemmekompostering (bør være minst 500 kr eller bortimot 50 % av renovasjonsavgiften).
  3. Kommunen kjøper inn et mindre parti med kvalitetskverner (nok til å dekke behovet til ca 20 % av husholdningene) som de tilbyr husstandene til innkjøpspris. Skulle lagret gå tom kan kommunen selvsagt kjøpe inn et nytt parti. Ved å tilby kvalitetskverner til en kraftig redusert pris vil kommunen sette en uoffisiell standard for hva konkurrerende leverandører må leve opp til for å kunne vinne markedsandeler. Forbrukere som vektlegger god pris framfor kvalitet vil kunne kjøpe billige kverner fra andre leverandører. Tilsvarende vil forbrukere som vektlegger kvalitet framfor pris kunne kjøpe en annen kvern enn det kommunen tilbyr.

For å imøtekomme ønsket om å kunne tilby en ”gratis” kvern, - viktig av hensyn til husstander med svak økonomi, kan kommunen tilby en rimelig avdragsordning på det beløpet som ikke dekkes av tilskuddet. Ordningen vil kun gjelde for de husstander som velger ”kommunekverna”, og kan være utformet slik at avdragene er lik eller lavere enn renovasjonsrabatten. Med andre ord husstanden vil kunne få en kvern vederlagsfritt mot at besparelsene på renovasjonen dekker avdragene. Se nedenfor for eksempler.

Fordelene med en slik løsning er for det første at man unngår å skape et monopol som leverandøren eller produsenten senere kan dra urimelig stor fordel av, - på bekostning av innbyggerne. Kommunen reduserer også sin risiko/ansvar skulle det senere vise seg at kvernvalget var feil eller monteringen var spesielt dårlig utført, og leverandør eller produsent har avviklet sin virksomhet. Med flere aktive leverandører på det nyåpnede kvernmarkedet, - som kommunen etablerer ved å følge forslaget ovenfor, vil man også kunne forvente gode kvern- og monteringstilbud, til fordel for innbyggerne, og en raskere implementering av løsningen. De som er fingernem, - eller kjenner noen som er det, vil kunne spare penger ved å montere kvernen selv.

Eneste betingelse for å kunne motta tilskuddet, renovasjons-rabatten og eventuelt også nyttiggjøre seg av avdragsordningen, er at husstanden er tilknyttet en godkjent avløpsordning. Slik kan kommunen også regulere innføringen av kverner.

Sett fra innbyggernes side:

Ikke alle innbyggere reagerer positivt på at kommunen ”trer ned over hodet på dem”, nye løsninger eller kostnader. Slik er det også med kverner, selv i Bardu, der alle får tilbud om gratis kvern fra kommunen, er det ikke alle som har takket ja til tilbudet (på en annen side produserer de nesten ikke noe matavfall, det dreier seg i hovedsak om eldre personer).

Dersom kommunen valgte å følge alternativet beskrevet ovenfor og for eksempel tilbød 1 500 kr i innkjøps- og monteringstilskudd, og 1 000 kr i rabatt på renovasjonen og en kvalitetskvern til bare 2 500 kr mot veiledende 5 000 kr ville regnestykket for abonnenten sett slik ut (alle tall er fiktive og kun ment som illustrasjon):

Kunden; - Jeg takker ja til kommunens kverntilbud og monterer selv;

Jeg betaler bare 1 000 kr av egen lomme for en kvern som egentlig koster 5 000 kr (5 000 kr veil. - 2 500 kr ”kommunerabatt” – 1 500 kr kverntilskudd). Jeg monterer kvernen selv, ingen kostnader (vasken min har riktig dimensjon på ventilåpningen og jeg trenger ikke kjøpe nye rørdeler). Det vil si at jeg sparer 4 000 kr! Neste år får jeg utlegget mitt tilbake da jeg får 1 000 kr i rabatt på renovasjonsavgiften. Etter det sparer jeg 1 000 kr hvert år! - Takk til kommunen! ( Hadde jeg ikke hatt råd til å legge ut 1 000 kr, kunne jeg isteden benyttet meg av kommunens avdragsordning og fått kvernen vederlagsfritt! – Bra! )

Kunden; - Jeg takker ja til kommunens kverntilbud og leier montør;

Jeg betaler bare 1 000 kr av egen lomme for en kvern som egentlig koster 5 000 kr ( 5 000 kr veil. - 2 500 kr ”kommunerabatt” – 1 500 kr kverntilskudd), i tillegg betaler jeg 1 000 kr for monteringen (monteringen er omfattende, nytt hull må stanses ut og det gamle rør-opplegget må skiftes ut). Det vil si at jeg sparer 4 000 kr og i løpet av 2 år vil jeg ha tjent tilbake utlegget. Etter det sparer jeg
1 000 kr hvert år! - Takk til kommunen! ( Hadde jeg ikke hatt råd til å legge ut 2 000 kr, kunne jeg isteden benyttet meg av kommunens avdragsordning og fått kvernen vederlagsfritt! – Bra! )

Kunden; - Jeg kjøper ”billigkverna” fra en annen leverandør for 1 500 kr og monterer selv;

Jeg har ingen utlegg (vasken min har riktig dimensjon på ventilåpningen og jeg trenger ikke kjøpe nye rørdeler). Neste år og alle årene etter det sparer jeg 1 000 kr! - Takk til kommunen!

Kunden; - Jeg kjøper ”billigkverna” fra en annen leverandør for 2 500 kr inklusiv montering;

Jeg betaler bare 1 000 kr av egen lomme. Neste år får jeg utlegget mitt tilbake da jeg får 1 000 kr i rabatt på renovasjonsavgiften. Etter det sparer jeg 1 000 kr hvert år! - Takk til kommunen!

Konklusjon

Som det går fram av eksemplene ovenfor er abonnenten vinner uansett hvilket alternativ han/hun velger. Det viktigste er at abonnenten selv får velge hvilket alternativ som passer best i forhold til egne krav og økonomi.

Av alle ulike innføringsstrategier vi har vurdert, - og det er mange, er det denne vi finner mest hensiktsmessig både for kommunen og forbrukerne.

Et godt alternativ til forbud

Innføringsstrategien beskrevet ovenfor kan også brukes til å regulere innføringen av kvernen i kommuner som finner det nødvendig, eller som vurderer å oppheve gjeldende forbud.

Les også Forbud eller påbud? for mer rellevant info.

Liste over kommuner som forbyr matavfallskverner (kommer snart)

Kjenner du en kommune som forbyr matavfallskverner? Jeg vil lage en liste over kommuner som forbyr løsningen, jeg håper den blir kort og at de fleste av dem snart kan strykes av listen. Send meg en mail dersom du vil hjelpe meg;

Meld deg på vårt nyhetsbrev! - Klikk her!

 

Tel: +47 74 08 30 61
Mob: +47 905 77 044
Fax: +47 74 08 33 62