Mange kommuner vurderer å kjøpe matavfallskverner til husholdningene
som del av sin avfallshåndteringsstrategi slik Bardu kommune
gjorde for noen år siden. Men er det så lurt egentlig?
Det er i hovedsak tre fordeler med en slik ordning; den første
er at kommunen kan oppnå en betydelig kvantumsrabatt,
den andre er at kommunen kan stille spesielt strenge krav til
kvalitet, holdbarhet, garantier og service på produktet
enn om kverner av alle prisklasser og kvalitet ble solgt ”over
disk”. Den tredje er at husholdningene vil kunne få kvernen ”gratis” (i
realiteten vil den betales over renovasjons- eller avløpsgebyret).
Dersom kommunen foretar det ”riktige” valget (en
kvern av god kvalitet og gunstig pris), er det utvilsomt et
meget godt initiativ fra kommunens side, men det er noen skjær
i sjøen. Hva om valget faller på feil kvern? Sannsynligvis
vil ikke dette oppdages før mange år etterpå,
da kan både leverandøren og produsenten være
avviklet.
Et annet moment er at selv om kvernene er billige i første
omgang, kan nye kverner for de som etter hvert må skifte
kvern eller bygger nytt, bli dyrere fordi kommunen har uforvarende
skapt noe som likner et monopol eller gitt en urimelig stor
markedsandel til én aktør, noe som skader konkurransen.
Da vil det være forbrukerne som blir taperne. I et slikt
perspektiv kan man stille spørsmålstegn ved om
forbrukerrådet eller for den saks skyld konkurransetilsynet,
ville godta at kommunen gjorde et slikt innkjøp.
Riktignok er det ikke uvanlig at kommunen gjør store
innkjøp på vegne av innbyggerne, innkjøp
av søppeldunker kan være et eksempel, men søppeldunker
er ikke en vare som normalt er å finne i jernvareforretningene
eller andre utsalgssteder, dessuten bør de være
mest mulig like både av praktiske grunner og av prinsipielle
grunner (alle betaler lik renovasjon). Et annet eksempel er
vannmålere, der kommunen påbyr bruken av vannmålere
er det ikke uvanlig at de anskaffer et stort antall målere,
men da med hensikt å leie målerne til husstandene.
De som foretrekker å kjøpe sin egen eller finner
et bedre tilbud enn kommunens, kan fritt montere disse. Men
vannmålere er heller ikke en vanlig handelsvare som det
finnes mange typer og kvaliteter av (for eksempel; fra enkle
men støyete målere til lydløse digitale
målere i rustfritt stål). Matavfallskverner derimot,
finnes i mange varianter, fra billige men støyete og
svake til luksusmodeller som er nesten helt stille men som
koster deretter. Bør det ikke være med kverner
som det er med biler, kjøleskap, komfyrer og alle andre
varer, at det er kunden som bestemmer hva som er et rimelig
kjøp? Ut ifra sine egne kvalitetskrav og lommebok?
 Hva er så alternativet?
Jeg mener man på lang vei vil klare å oppnå de
samme fordelene man ser for seg ved et større kommunalt
innkjøp ved i stedet å tilby følgende:
- Tilskudd til kjøp og montering av kvern (1000 – 1500
kr). Mange kommuner gir tilskudd til de som vil satse på hjemmekompostering,
det kan være et bestemt beløp, gratis eller kraftig
subsidiert varmkomposteringsbinge, gratis strø og gratis
kurs. Tilskuddet finansieres over renovasjonsavgiften eller
avløpsgebyret, ved valgt av riktig nedbetalingstid trenger
ikke økningen å bli større en 200 kr pr. år.
- Kommunen
tilbyr lik rabatt for bruk av kvern som ved hjemmekompostering
(bør være minst 500 kr eller bortimot 50 % av
renovasjonsavgiften).
- Kommunen kjøper inn et mindre parti med kvalitetskverner
(nok til å dekke behovet til ca 20 % av husholdningene)
som de tilbyr husstandene til innkjøpspris. Skulle lagret
gå tom kan kommunen selvsagt kjøpe inn et nytt
parti. Ved å tilby kvalitetskverner til en kraftig redusert
pris vil kommunen sette en uoffisiell standard for hva konkurrerende
leverandører må leve opp til for å kunne
vinne markedsandeler. Forbrukere som vektlegger god pris framfor
kvalitet vil kunne kjøpe billige kverner fra andre leverandører.
Tilsvarende vil forbrukere som vektlegger kvalitet framfor
pris kunne kjøpe en annen kvern enn det kommunen tilbyr.
For å imøtekomme ønsket om å kunne
tilby en ”gratis” kvern, - viktig av hensyn til
husstander med svak økonomi, kan kommunen tilby en rimelig
avdragsordning på det beløpet som ikke dekkes
av tilskuddet. Ordningen vil kun gjelde for de husstander som
velger ”kommunekverna”, og kan være utformet
slik at avdragene er lik eller lavere enn renovasjonsrabatten.
Med andre ord husstanden vil kunne få en kvern vederlagsfritt
mot at besparelsene på renovasjonen dekker avdragene.
Se nedenfor for eksempler.
Fordelene med en slik løsning er for det første
at man unngår å skape et monopol som leverandøren
eller produsenten senere kan dra urimelig stor fordel av, -
på bekostning av innbyggerne. Kommunen reduserer også sin
risiko/ansvar skulle det senere vise seg at kvernvalget var
feil eller monteringen var spesielt dårlig utført,
og leverandør eller produsent har avviklet sin virksomhet.
Med flere aktive leverandører på det nyåpnede
kvernmarkedet, - som kommunen etablerer ved å følge
forslaget ovenfor, vil man også kunne forvente gode kvern-
og monteringstilbud, til fordel for innbyggerne, og en raskere
implementering av løsningen. De som er fingernem, -
eller kjenner noen som er det, vil kunne spare penger ved å montere
kvernen selv.
Eneste betingelse for å kunne motta tilskuddet, renovasjons-rabatten
og eventuelt også nyttiggjøre seg av avdragsordningen,
er at husstanden er tilknyttet en godkjent avløpsordning.
Slik kan kommunen også regulere innføringen av
kverner.
Sett fra innbyggernes side:
 Ikke alle innbyggere reagerer positivt på at kommunen ”trer
ned over hodet på dem”, nye løsninger eller
kostnader. Slik er det også med kverner, selv i Bardu,
der alle får tilbud om gratis kvern fra kommunen, er
det ikke alle som har takket ja til tilbudet (på en annen
side produserer de nesten ikke noe matavfall, det dreier seg
i hovedsak om eldre personer).
Dersom kommunen valgte å følge alternativet beskrevet
ovenfor og for eksempel tilbød 1 500 kr i innkjøps-
og monteringstilskudd, og
1 000 kr i rabatt på renovasjonen
og en kvalitetskvern til bare 2 500 kr mot veiledende 5 000
kr ville regnestykket for
abonnenten sett slik ut (alle tall er fiktive og kun ment som
illustrasjon):
Kunden; - Jeg takker ja til kommunens kverntilbud og monterer
selv;
Jeg betaler bare 1 000 kr av egen lomme for en kvern som egentlig
koster 5 000 kr (5 000 kr veil. - 2 500 kr ”kommunerabatt” – 1
500 kr kverntilskudd). Jeg monterer kvernen selv, ingen kostnader
(vasken min har riktig dimensjon på ventilåpningen
og jeg trenger ikke kjøpe nye rørdeler). Det
vil si at jeg sparer 4 000 kr! Neste år får jeg
utlegget mitt tilbake da jeg får 1 000 kr i rabatt på renovasjonsavgiften.
Etter det sparer jeg 1 000 kr hvert år! - Takk til kommunen!
( Hadde jeg ikke hatt råd til å legge ut 1 000
kr, kunne jeg isteden benyttet meg av kommunens avdragsordning
og fått kvernen vederlagsfritt! – Bra! )
Kunden; - Jeg takker ja til kommunens kverntilbud
og leier montør;
Jeg betaler bare 1 000 kr av egen lomme for en kvern som egentlig
koster 5 000 kr ( 5 000 kr veil. - 2 500 kr ”kommunerabatt” – 1
500 kr kverntilskudd), i tillegg betaler jeg 1 000 kr for monteringen
(monteringen er omfattende, nytt hull må stanses ut og
det gamle rør-opplegget må skiftes ut). Det vil
si at jeg sparer 4 000 kr og i løpet av 2 år vil
jeg ha tjent tilbake utlegget. Etter det sparer jeg
1 000 kr hvert år! - Takk til kommunen! ( Hadde jeg ikke
hatt råd til å legge ut 2 000 kr, kunne jeg isteden
benyttet meg av kommunens avdragsordning og fått kvernen
vederlagsfritt! – Bra! )
Kunden; - Jeg kjøper ”billigkverna” fra
en annen leverandør for 1 500 kr og monterer selv;
Jeg har ingen utlegg (vasken min har riktig dimensjon på ventilåpningen
og jeg trenger ikke kjøpe nye rørdeler). Neste år
og alle årene etter det sparer jeg 1 000 kr! - Takk til
kommunen!
Kunden; - Jeg kjøper ”billigkverna” fra
en annen leverandør for 2 500 kr inklusiv montering;
Jeg betaler bare 1 000 kr av egen lomme. Neste år får
jeg utlegget mitt tilbake da jeg får 1 000 kr i rabatt
på renovasjonsavgiften. Etter det sparer jeg 1 000 kr
hvert år! - Takk til kommunen!
Konklusjon
Som det går fram av eksemplene ovenfor er abonnenten
vinner uansett hvilket alternativ han/hun velger. Det viktigste
er at abonnenten selv får velge hvilket alternativ som
passer best i forhold til egne krav og økonomi.
Av alle ulike innføringsstrategier vi har vurdert,
- og det er mange, er det denne vi finner mest hensiktsmessig
både for kommunen og forbrukerne.
Et godt alternativ til forbud
Innføringsstrategien
beskrevet ovenfor kan også brukes til å regulere innføringen av kvernen i kommuner
som finner det nødvendig, eller
som vurderer å oppheve gjeldende forbud.
Les også Forbud
eller påbud? for mer rellevant info.
Liste over kommuner som forbyr matavfallskverner (kommer
snart)
Kjenner du en kommune som forbyr matavfallskverner? Jeg vil
lage en liste over kommuner som forbyr løsningen, jeg håper
den blir kort og at de fleste av dem snart kan strykes av listen.
Send meg en mail dersom du vil hjelpe meg;
 Meld
deg på vårt nyhetsbrev! - Klikk her!
|
