I Danmark har man nylig gitt opp flere kildesorteringsprosjekter
fordi miljømyndighetene har innsett at kildesortering
av matavfall for produksjon av kompost, eller biogass ikke er
mer miljøvennlig enn forbrenning sammen med restavfallet.
Når man i et lite og flatt land som Danmark ikke finner
det hensiktsmessig å bygge slike anlegg, hvordan kan noen
tro at man vil lykkes bedre i å få til en samfunnsøkonomisk
og bærekraftig biogassproduksjon i Trøndelag?
Nå er ikke jeg tilhenger av forbrenning heller, og iallfall
ikke av de avfallsfraksjonene som lar seg materialgjenvinne
for en rimelig penge (papir og plast). Når forbrenning
foretrekkes er det i hovedsak fordi det er en billigere løsning
enn kildesortering med materialgjenvinning. Men det finnes
en løsning som er enda billigere, og det er kildesortering
med matavfallskverner. Kvernen maler opp matavfallet og skyller
det ut i avløpet, ledningsnettet og renseanlegget får
en ny oppgave nemlig transport og ”kompostering” av
matavfallet.
 Gratis transport og kompostering!
Tro det eller ei, de fleste avløpene har ikke problemer
med å takle matavfallet. Slammengden øker marginalt
og renseanleggene kan utnytte næringsstoffene i matavfallet
til å øke rensegraden, redusere kjemikaliebruken
og produsere et mer verdifullt slamprodukt. Resultatet er at
avløpskostnadene sjeldent øker, men gitt de riktige
betingelsene kan de reduseres eller rensegraden økes.
Løsningen sørger for at alt matavfall blir tatt
vare på, da feilsortering er så godt som eliminert.
Og ikke noe matavfall havner i forbrenningsovnen.
Når papiret og plasten ikke lenger er utsatt for sølet
fra matavfallet, blir gjenvinning mer lønnsomt. Dessuten
vil brennbart avfall som ikke egner seg for materialgjenvinning,
bli langt mer lagringsstabilt, slik at man vil kunne lagre
det og kun brenne det med energigjenvinning om vinteren, når
det er behov for varmen. Alternativt vil det kunne omsettes
som bioenergi til industrielle prosesser slik som ved sementproduksjon.
En annen bonus er at rene avfallsfraksjoner vil gjøre
det mer attraktivt for folk å bringe sitt kildesorterte
avfall til egnede returpunkter, spesielt dersom man kan oppnå større
rabatter for egeninnsatsen.
Hvor billig kan det bli? Det kommer helt an på ambisjonsnivået,
men en halvering av dagens renovasjonsavgift bør være
et realistisk anslag for de fleste kommuner.
Hva med slammet?
Slam bør i størst mulig grad benyttes lokalt,
ikke bare for å redusere transportkostnadene men også sikre
en god kvalitet. Når alle vet at slammet skal anvendes
lokalt, vil alle føle et større ansvar for å påse
at slammet ikke forurenses av tungmetaller eller organiske
miljøgifter, da det ville ramme dem selv og sitt eget
nærmiljø. Send det bort til en kommune langt borte
og dette engasjementet vil dø ut. Det blir som å bestille
en miljøskandale, det eneste man ikke vet er leveringstidspunktet.
Behandling og anvendelse nær kilden sikrer også lokal
kompetanse og verdiskapning. Slammet kan for eksempel brukes
som gjødsel i produksjon av energivekster. En slik anvendelse
har langt større bioenergipotensial enn bruk av slammet
til produksjon av biogass. Dessuten skaper det også langt
flere arbeidsplasser. Jeg er overbevist om at å eksportere
arbeidsplasser og ressurser til store sentrale anlegg umulig
kan være kommunenes intensjon.
 Man kan også bruke slammet til å løse et
helt annet problem, nemlig tilgroing av skog langs veiene.
Hvorfor ryddes ikke skogen? Det koster for mye selvsagt. Så mye
at man har vent seg til de stadige elg- og småviltpåkjørslene
med påfølgende skader, tragedier og samfunnskostnader.
Slammet kan løse dette problemet ved at områdene
langs veiene ryddes for skog, og forvandles til dyrkningsarealer
for energivekster som raps (av raps kan man lage biodiesel,
et CO2-nøytralt alternativ). Norske bønder har
allerede kompetanse og landbruksmaskiner for å kunne
utføre denne jobben på en utmerket måte.
Og siden det vil være forholdsvis kort vei mellom slambehandlingsanlegget
og dyrkningsarealene vil man ikke trenge å investere
i kostbart slamavvanningsutstyr. En slik ordning vil kunne
holde områdene langs veien ryddet, spare oss for mange
ulykker, skape trygge arbeidsplasser og være bortimot
helt selvfinansierende, spesielt når vi medregner hva
samfunnet sparer på færre tragiske ulykker og hver
enkelt av oss i form av lavere bilforsikringer. Det er dette
som er bærekraftig utvikling. Biogassanlegg kan vi vente
med til alle har fått sin kvern og hver kommune har revurdert
sitt behov for å eksportere slammet sitt. Er det ikke
på tide at vi anvender den velkjente Norske fjellvettregelen; ”det
er aldri for sent til å snu”?
Gaute Adler Nilsen
PS: Denne artikkelen kom på trykk i Verdalingen
den 15. juli og i Trønderavisa
den 17. juli.
Hva
mener du? Delta på vårt diskusjonsforum.
Les også Forbud
eller påbud? for mer rellevant info.
 Meld
deg på vårt nyhetsbrev! - Klikk her!
|
