Kan kommunen med hjemmel i kommunens reglement for sanitæranlegg
§ 3.7 forby bruken av matavfallskverner?
Som det går
fram av dette skrivet, mener vi at svaret er nei og at det
ikke finnes
noen holdbare argumenter for å innføre et slikt
forbud.
Et forbud mot bruken av kverner kan bare forsvares dersom hele
kommunens avløpssystem er alvorlig underdimensjonert
og at kommunen har problemer med å overholde utslippskravene.
I tillegg må en slik situasjon være av permanent
karakter og gjelde for alle husstander i kommunen. Vi kan ikke
se at noen kommune i Norge oppfyller dette kravet, eller at
om situasjonen skulle oppstå, selv i mindre deler av
kommunen, at kommunen ikke vil foreta seg noe for å utbedre
forholdene.
Dessuten er det tvilsomt om begrensninger i sanitæravløp
fra husstandene kan innføres av bl.a. hygieniske årsaker.
En eventuell grunn til å forby bruken av kverner måtte
i så fall være at de utgjorde en alvorlig trussel
for normaldriften av avløpssystemet. Dette er også bakgrunnen
for at Kommunenes Sentralforbund i sitt ”Normalreglement
for sanitæranlegg. Administrative bestemmelser”,
kapittel 3.7 som har til hensikt å hindre at farlige
væsker eller stoffer tilføres avløpsanlegg,
har med;
” Oppmaling av avfallsprodukter for transport
i avløpssystemet tillates ikke.”
Avfallsprodukter
er et vidt begrep og det er ikke vanskelig å se at flere
avfallstyper absolutt ikke bør tilføres avløpet,
men matavfall fra privathusholdninger er en avfallstype som
er helt ufarlig for avløpet både når det
gjelder sammensetting og mengde. Altså har kommunen ingen
hjemmel i sanitærreglementet for å forby bruken
av matavfallskverner i privathusholdningene.
Et offentlig
avløpsnett er innbyggernes felles eiendom. Det er abonnentene
som betaler avløpsgebyret og det er de som bestemmer
hva avløpsnettet skal brukes til. Dersom de finner det
hensiktsmessig å investere i en kvern og i en eventuell
opprusting av avløpet, så må de få lov
til det.
Dersom installasjon av en matavfallskvern i noen få av
kommunens privathusholdninger skulle ha en avgjørende
betydning for om renseanlegget fungerte som det skal, burde
kommunen være konsekvent og også innføre
en midlertidig byggestopp, sette en grense for antall personer
i hver husholdning og truffet tiltak for å stanse enhver økning
av innbyggertallet. Da slike tiltak neppe er aktuelle i noen
kommuner, - og at en slik situasjon egentlig avdekker et meget
mangelfullt avløpssystem, vil et forbud mot bruken av
matavfallskverner ikke kunne forsvares med å vise til
tekniske begrensninger. En slik situasjon ville også påkalle
oppmerksomhet fra forurensningsmyndighetene, som trolig ville
pålagt kommunen å utbedre avløpsforholdene.
Dersom kommunen ser det som sannsynlig at et flertall av husholdningene
vil skaffe seg en kvern i løpet av de nærmeste årene
dersom et forbud ikke foreligger, da er det jo avklart at et
flertall ønsker denne løsningen, - og at et forbud
mot kverner ikke kan fattes med et flertallsvedtak.
 Kommunens oppgave i denne sammenhengen kan ikke være å avgjøre
om produktet skal forbys eller ikke, men å tilrettelegge
best mulig for at anvendelsen av kvernene ikke forårsaker
driftsmessige problemer på avløpssystemet og at
rensekravene imøtekommes.
Gaute Adler Nilsen
Miljørådgiver
KVÆRNA G.A.Nilsen
Les også; Bør kommunen kjøpe
kverner? En
innføringsstrategi og reguleringstiltak som gjør det unødvendig
å forby kvernen.
|
