"Den fremste målsetting i hvert
renovasjonsselskap, må være å gi
abonnentene en så god og rimelig løsning som mulig,
samtidig som at søpla blir tatt hånd om på en
miljømessig forsvarlig måte. Derfor bør
man kunne forvente at selskapene stiller seg positive til at
kundene tar i bruk matavfallskverner."
Når det i tillegg viser seg at løsningens
mange fordeler ikke forutsetter noe utover det man kan forvente
av
et vanlig avløpssystem, vil det være naturlig å likestille
kvernen med hjemmekompostering, -og innvilge den samme rabatten.
Lavere
renovasjonskostnader . Lavere
hentefrekvens .
Mer
bringebasert løsning . Mer
miljøvennlig energigjenvinning .
Bedre
arbeidsmiljø . Bedre
hygiene
Lavere renovasjonskostnader
En av hovedgrunnene for å velge en kildesorteringsløsning
med matavfallskverner, er mulighetene til å redusere
renovasjons-kostnadene. Det er også hovedgrunnen til
at over 200 byer og kommuner i USA nå påbyr denne
løsningen.
I Norge er innsamling, transport og behandling
av matavfalls-fraksjonen alene, ansvarlig for over 70% av de
totale renovasjonskostnadene.
Dette gir en pekepinn på hvilken besparelse en mer utstrakt
bruk av matavfallskverner kan gi.
Matavfallskvernen oppfyller også en annen
viktig miljømålsetting,
nemlig at man søker å utnytte ressursene på best
mulig måte, – i dette tilfellet kommunens
avløpssystem, framfor å investere i nye
og egentlig "overflødige" løsninger.
Sist
men ikke minst, løsningen oppfyller også en av de
mest sentrale målsettinger i Stortingsmelding 44 (91-92)
om avfall og gjenvinning, og som alle avfallsplaner skal
søke å ivareta.
"Avfallsproblemene skal løses
slik at de er til minst mulig skade
og ulempe for mennesker
og naturmiljø, samtidig som
avfallet og håndteringen
av den legger minst mulig
beslag på samfunnets ressurser."
Lavere
renovasjonskostnader . Lavere
hentefrekvens .
Mer bringebasert løsning . Mer miljøvennlig
energigjenvinning .
Bedre
arbeidsmiljø . Bedre
hygiene
Lavere hentefrekvens
Hentefrekvensen for avfall fastsettes bl.a. utfra sanitærmessige
hensyn. Matavfall utgjør ikke bare en potensiell smittekilde,
det kan også tiltrekke seg skadedyr, eller det kan danne
grobunn for farlige bakterier. Følgelig blir søppel
som inneholder matavfall hentet minst 1 gang i uken i sommerhalvåret
og senest med 2 ukers mellomrom i vinterhalvåret.
Ved å fjerne matavfallet kan hentefrekvensen
isteden fastsettes utfra mengde restavfall. Ofte vil det være
mulig å redusere hentefrekvensen til én gang hver
14. dag eller sjeldnere. Ved å velge større
avfallsbeholdere vil det kunne gå 4 uker mellom hver tømming.
Enkelte renovasjonsselskap i Norge, slik som Innherred
Renovasjon i Nord-Trøndelag,
praktiserer en kildesorteringsløsning
basert på 3 dunker, der den ene er for matavfall og som
tømmes annen hver uke. Restavfallsdunken og papiravfallsdunken
tømmes én gang i måneden, slik at renovasjonsselskapet
må hente avfallet 4 ganger i måneden. Med en kvernløsning
ville ikke bare hentebehovet kunne halveres, men også behovet
for å drive et relativt kostbart komposteringsanlegg
for matavfallet, falle bort. For abonnentene ville en slik
ordning ikke bare føre til halvering eller mer av renovasjonsavgiften,
men også til en vesentlig enklere kildesorteringsløsning.
Lavere
renovasjonskostnader . Lavere
hentefrekvens .
Mer bringebasert løsning . Mer miljøvennlig
energigjenvinning .
Bedre
arbeidsmiljø . Bedre
hygiene
Mer bringebasert løsning
Bringebaserte renovasjonsordninger kan være
en effektiv måte å redusere kostnadene på,
spesielt i grisgrendte strøk. Ved å plassere mottaksstasjonene
ved viktige knutepunkter eller handlesentra, vil innsamlings-
og transportkostnadene kunne reduseres til et minimum. Dessverre
er erfaringene med bringebaserte løsninger svært blandet. Ofte
ser de ut som "minisøppelplasser", og feilsortering er et stort
problem. Hovedårsaken til at de ikke fungerer er at de er ubemannet
og tilgjennelig døgnet rundt. Løsningen er derfor å bemanne
stasjonene, men det ville vært altfor kostbart. Alternativet
er å etablere "returhaller" i dagligvareforetningene, det er
konseptet bak "The Logic Cycle".
Lavere
renovasjonskostnader . Lavere
hentefrekvens .
Mer bringebasert løsning . Mer miljøvennlig
energigjenvinning .
Bedre
arbeidsmiljø . Bedre
hygiene
Mer miljøvennlig energigjenvinning
Energigjenvinning av restavfallet vil kunne bli
langt mer miljøvennlig og samfunnsøkonomisk.
Da restavfallet vil være fri for våtorganisk
avfall, vil den brennbare delen kunne selges til varmekrevende
industri (f.eks. sementovner) eller pelleteres og anvendes
som alternativ energikilde i pelletsovner. Og fordi søpla
er
"ren" vil den kunne lagres i sommermånedene
og kun brennes det når
det er behov for varmeenergien på vinterhalvåret.
Slik vil man kunne oppnå en nær optimal energiutnyttelse
uten
å måtte bygge nye og kostbare søppelforbrenningsanlegg.
Lavere
renovasjonskostnader . Lavere
hentefrekvens .
Mer bringebasert løsning . Mer miljøvennlig
energigjenvinning .
Bedre
arbeidsmiljø . Bedre
hygiene
Bedre arbeidsmiljø
Matavfall utgjør ikke bare en potensiell
smittekilde, mugg- og sopptoksiner kan gi alvorlige allergiske
reaksjoner
og en lang rekke mer eller mindre alvorlige symptomer. Derfor
vil en kildesorteringsløsning basert på matavfallskverner
for utsortering og utfasing av matavfall, gi renovatørene
en renere og sunnere arbeidsplass.
Lavere
renovasjonskostnader . Lavere
hentefrekvens .
Mer bringebasert løsning . Mer miljøvennlig
energigjenvinning .
Bedre
arbeidsmiljø . Bedre
hygiene
Bedre hygiene
Det er overraskende hvor liten fokus det har
vært på dette området i Norge. Mens man i USA har begrunnet
kvernpåbudene ved å peke på hygieniske
og smittevernsmessige hensyn, har Norske myndigheter (SFT)
til og med ønsket å
innføre et nasjonalt forbud mot løsningen.
Så blind var man ovenfor problemet at man til og med ønsket å lage
dyrefor av matavfallet. Heldigvis satte veterinærmyndighetene
en stopper for denne utviklingen.
Det er også et paradoks at det stilles svært
strenge hygieniske krav til den ferdige komposten, mens
matavfallet i realiteten er mest farlig mens det ligger i
våre
avfallsdunker og
venter på å bli hentet. Det er heller ingen krav til rengjøring
av dunkene, men av og til lukter det så fælt at man bare
er nødt til å spyle dem i det minste.
Vi mener det er bare et spørsmål
om tid før et
kvernpåbud blir vanlig i Norge også.
Lavere
renovasjonskostnader . Lavere
hentefrekvens .
Mer bringebasert løsning . Mer miljøvennlig
energigjenvinning .
Bedre
arbeidsmiljø . Bedre
hygiene
