"Det geniale med matavfallskvernen er at man får en gratis
og hygienisk transportløsning for matavfallet, og samtidig
oppnår
en bedre utnyttelse av avløpssystemet, som samfunnet allerede
har brukt flere milliarder på å utbygge og vedlikeholde."
Renseanlegg . Direkte
utslipp . Mekaniske
renseanlegg . Silanlegg . Sedimenteringsbasseng . Septiktank . Infiltrasjonsanlegg . Kjemiske
renseanlegg . Biologiske renseanlegg
Renseanlegg
Direkte utslipp
Direkte utslipp er svært utbredt langs mesteparten
av den norske kysten, det innebærer i utgangspunktet en lite ønsket
situasjon, men slike utslipp har pågått i flere tiår uten at
det har medført større miljøulemper. Det skyldes at utslippene
er forholdsvis små og spredt, slik at naturens egen renseevne
ikke er blitt overbelastet. Dessuten er havets mikroorganismer
svært effektive med å nedbryte avløpsslammet og til å spise
opp patogene bakterier, slik at avløpsvannet også hygieniseres
i løpet av kort tid. Matavfallskvernen bidrar normalt ikke
til å øke forurensningen fra slike utslipp, da den bare bidrar
med oppmalt matavfall, som egentlig ikke kan defineres som
en forurensning med mindre den bidrar til en økning i faren
for eutrofiering i den aktuelle kystsonen.
Langs mesteparten av kysten vår, er vannutskiftingsforholdene
så gode, at et daglig tilleggsutslipp på 50-60 gram organisk
stoff per person ikke vil få noen målbare effekter/ulemper
på kystmiljøet.
Renseanlegg . Direkte
utslipp . Mekaniske
renseanlegg . Silanlegg . Sedimenteringsbasseng . Septiktank . Infiltrasjonsanlegg . Kjemiske
renseanlegg . Biologiske renseanlegg
Mekaniske renseanlegg
Her vil det som regel være snakk om slamavskillere
og silanlegg med utslipp til gode resipienter, derfor er rensekravene
ikke så strenge. Slike anlegg har ofte kun krav til fjerning
av sedimenterbart stoff, SS, for å unngå nedslamming av bunnen
ved utslippspunktet. Undersøkelser har vist at over 50% av
SS i avløpsvann fra husstander med matavfallskverner feller
ut innen 10 minutter og 90% er utfelt innen 2 timer. Slamuttaket
må normalt ikke økes, da matavfallet nedbrytes raskt og bidrar
samtidig til å nedbryte og hygienisere slammet.
Renseanlegg . Direkte
utslipp . Mekaniske
renseanlegg . Silanlegg . Sedimenteringsbasseng . Septiktank . Infiltrasjonsanlegg . Kjemiske
renseanlegg . Biologiske renseanlegg
Silanlegg
Silanlegg vil måtte regne med en liten økning
i slamuttak, her vil mengden være avhengig av lysåpningen på silene,
oppholdstiden i ledningsnettet og temperatur. Utslippet av
oppløst organisk stoff, målt som BOF7, vil øke med opptil 75%,
men dette vil normalt ha liten betydning, vannutskiftingen
i resipienten til slike anlegg er vanligvis svært god i utgangspunkt.
Renseanlegg . Direkte
utslipp . Mekaniske
renseanlegg . Silanlegg . Sedimenteringsbasseng . Septiktank . Infiltrasjonsanlegg . Kjemiske
renseanlegg . Biologiske renseanlegg
Sedimenteringsbasseng
De fleste større renseanlegg har til felles at
avløpsvannet først sendes til et sedimenteringsbasseng før
det går videre til kjemisk og/eller biologisk behandling. Oppholdstiden
i sedimenteringsbassenget bestemmer hvor mye av det suspanderte
stoffet, SS, som feller ut. Hovedparten av SS fra matavfall
vil felle ut ved dette rensetrinnet, og vanligvis uten at man
registrerer vesentlige endringer i slammengdene.
Renseanlegg . Direkte
utslipp . Mekaniske
renseanlegg . Silanlegg . Sedimenteringsbasseng . Septiktank . Infiltrasjonsanlegg . Kjemiske
renseanlegg . Biologiske renseanlegg
Septiktank
Septiktanker er små slamavskillere, vanligvis
med utslipp til grunnen via et infiltrasjonsanlegg. Slike anlegg
kan betraktes som en kombinasjon mellom mekanisk og biologisk
rensing. Brukere tilknyttet septiktank kan med fordel bruke
kvernen, da innslaget av matavfall framskynder den naturlige
mikrobiologiske nedbrytningen av slammet. Her er et forsøk
på å beregne slammengden;
Vi forutsetter at hver
person i husholdningen produserer i snitt 250 l slam og 60
kg matavfall pr. år, i tillegg forutsetter vi at 80%
av matavfallet brytes ned og at nedbrytningsprosessene til
slammet og matavfallet ikke påvirker hverandre. Total
mengde slam med matavfallskvern blir da:
250 + (60 x 0.2) =
262 l slam
Dette tilsvarer en økning på 4.8%.
Under realistiske forhold bør man kunne forvente at
minst 90% av matavfallet vil brytes ned og at bakterienes evne
til å bryte
ned alminnelig slam øker, dermed er det ikke usannsynlig
at slammengden faktisk kan bli mindre med tilførselen
av matavfall.
Slamavskillere eller septiktanker skal ikke bare
fange opp slammet, de skal også, til en viss grad, hygienisere
avløpsvannet. Til denne oppgaven bidrar matavfall med livsviktig
næring til mikro-organismene, som bekjemper sykdomsfremkallende
bakterier og virus, tilsvarende prosess som vi kjenner til
fra kompostering av våtorganisk avfall. Den oppløste delen
av matavfallet består hovedsakelig av karbohydrater som har
en gunstig effekt på infiltrasjonsanlegget, da de vil bidra
til å binde fosfor og nitrogen før avløpsvannet når resipienten
eller grunnvannet.
Renseanlegg . Direkte
utslipp . Mekaniske
renseanlegg . Silanlegg . Sedimenteringsbasseng . Septiktank . Infiltrasjonsanlegg . Kjemiske
renseanlegg . Biologiske renseanlegg
Infiltrasjonsanlegg
Infiltrasjonsanlegg er vanlig for etterbehandling
av avløpsvann fra septiktanker. De består av grøfter fylt med
godt drenerende grusmasser som avløpsvannet siver igjennom.
På sandkornene vokser det bakterier som nedbryter organiske
partikler og næringsstoffer i avløpsvannet, samtidig bindes
næringssalter som fosfor og nitrogen, slik at grunnvann og/eller
vassdrag ikke forurenses av utslippene. Matavfallets bidrag
til avløpsvannet består, i all hovedsak, av lett nedbrytbare
organiske forbindelser som øker bakterieaktiviteten og veksten
i infiltrasjonsanlegget, og dermed bidrar til å øke renseeffekten
av infiltrasjonsanlegget.
Tungt nedbrytbare organiske partikler fra avløpsvannet
kan over tid avsettes mellom sandkornene, slik at hele infiltrasjonsanlegget
kan gå tett og miste dens tiltenkte funksjon. Matavfall bidrar
med lett tilgjengelig energi, slik at bakteriene blir bedre
i stand til å produsere enzymer som løser opp disse
partiklene, og dermed forebygge nedslamming av infiltrasjonsanlegget
og
forlenge
dets levetid.
Renseanlegg . Direkte
utslipp . Mekaniske
renseanlegg . Silanlegg . Sedimenteringsbasseng . Septiktank . Infiltrasjonsanlegg . Kjemiske
renseanlegg . Biologiske renseanlegg
Kjemiske renseanlegg
Matavfall fra kvernen har som regel ingen målbar
effekt ved kjemiske renseanlegg. Det er flere grunner til dette,
litt avhengig av hvordan det enkelte anlegget er oppbygd. Felles
for alle kjemiske renseanlegg er at de bruker kjemikalier for å rense
avløpsvannet. Disse kjemikaliene fungerer ved at de binder
til seg fosfor, enten det er fosfor som er oppløst i vannet
eller fosfor som er bundet til overflaten av fritt svevende
partikler i vannet, SS. På denne måten sørger kjemikaliene
ikke bare for å fjerne oppløst fosfor men også til å binde
små partikler sammen til større fnokker, som
lett kan fjernes mekanisk fra avløpsvannet.
Matavfallskvernen bidrar til å øke den totale
fosformengden med ca. 5%, men mesteparten av dette er partikkelbunden,
mens kjemikaliedoseringen først og fremst bestemmes utfra konsentrasjonen
av oppløst fosfor. Dessuten utgjør kjemikaliekostnadene bare
ca. 5% av driftskostnadene ved et typisk kjemisk renseanlegg.
Da matavfall i all hovedsak består av karbohydrater, og kjemikaliene
som anvendes, har liten evne til å binde disse, er det normalt
ikke nødvendig å endre kjemikaliedoseringen.
Renseanlegg . Direkte
utslipp . Mekaniske
renseanlegg . Silanlegg . Sedimenteringsbasseng . Septiktank . Infiltrasjonsanlegg . Kjemiske
renseanlegg . Biologiske renseanlegg
Biologiske renseanlegg
Biologiske renseanlegg bygges fortrinnsvis når
konsentrasjonene av oppløst organisk stoff i avløpsvannet er
så stor at det utgjør en fare for det opprinnelige naturmiljøet
i resipienten. I slike tilfeller er det ofte også hensiktsmessig å fjerne
næringssaltet nitrogen fra avløpsvannet. Renseprinsippet baserer
seg på at naturlige bakterier i avløpsvannet anvendes til å fjerne
oppløste organiske stoffer og næringssalter i avløpsvannet.
Bakterienes vekst og livsfunksjoner omsetter det organiske
materialet (oppløste karbohydrater, fett og proteiner) til
energi og CO2, som slippes ut til atmosfæren. Oppløst nitrogen
opptas også, og avhengig av vekstbetingelsene og type bakterier
involvert, blir det omdannet til proteiner for bakterieveksten,
eller til vanlig nitrogen gass (hele 78 % av luften vi puster
inn består av nitrogen).
Ved slike renseanlegg utgjør matavfall en kjærkommen
karbonkilde, og som er helt uunnværlig for at de skal kunne
fungere optimalt. Karbohydratene fra matavfallet har en gunstig
effekt både i aktiv slam rensetrinnet (som også er vanlig ved
kjemisk/biologiske renseanlegg), og i denitrifiserings-rensetrinnet,
da det kan redusere avhengigheten av alternative karbonkilder
slik som metanol eller etanol. Ved slike anlegg kan matavfall
faktisk bidra til å redusere driftskostnadene. Eksempler på at
dette er mulig, også i Norge, har vi bl.a. ved renseanlegget
på Lillehammer, hvor kildesortert matavfall i en tid er blitt
kokt, og avkoket, brukt som alternativ karbonkilde ved denitrifiseringsrensetrinnet.
Renseanlegg . Direkte
utslipp . Mekaniske
renseanlegg . Silanlegg . Sedimenteringsbasseng . Septiktank . Infiltrasjonsanlegg . Kjemiske
renseanlegg . Biologiske renseanlegg
